Blogg 24. Ved veis ende.

Vi har nå vert i San Francisco noen dager. Vi har vert litt rundt i byen for å se oss rundt. Temperaturen er sval her. Grunnen til det er varmen bak fjellene som omkranser SF. Eneste vei inn er fjorden ved Golden bridge og der kommer kald havluft inn.. Tåka ligger lavt og dekker toppen av flere høye byggninger.

En tur opp for å ta bilde av Cadillacen med Golden bridge måtte vi få til. Og det gikk greit til tross for mye bil og turister.




Vi var og så i butikker ved Union square. Her er det en del handlesenter. Byen har mange fine eldre byggninger.
Vi var også langs kaiene der det var en drøss med butikker å se i for dem som vil shoppe.
På Lørdagskvelden var det tid for fest og middag for LH2013 deltagerne.

Vi hadde avsluttnings middag med god mat og det ble holdt en del taler fra de forskjellige deltagerne


Den lille Messersmithen kom seg relativt helskinnet over fra NY til SF. Han hadde bare brukt 220 dollar i fuel. Skikkelig rimelig. :-)
På søndagen var planen å reise bort til Sonoma for der var det full runde i NHRA dragracing. Men dessverre komplett umulig å få billetter.
Så det ble å gjøre bilen klar til forsendelse tilbake til norge i stedet..

På mandag skal bilene leveres til California shipping som skal laste dem inn ii containere og shippe dem tilbake til Norge.


Etterpå blir det å ta toget ned til SF for å bruke noen timer på byen før hjemreise på Tirsdagen.

 

Jeg har vert i USA fire ganger tidligere og det er alltid like morsomt å komme tilbake.

Turen har vert alle tiders. Fra storbyen New York der vi var tre dager og fikk sett mye på de dagene. Videre over til New Jersey der vi plukket opp bilene og startet turen med å kjøre tilbake til NY.
Her fikk jeg et varmeproblem med bilen. Men det løste seg.
Videre turen til Washington der vi ble invitert til å kjøre i 4 July paraden opp constitution avenue bak et norsk skolekorps fra Skjetten.
Dette var en stor opplevelse. Vi fikk fokus på prosjektet med å kjøre Lincoln Highway som i år er 100 år.
Denne veien er relativt ukjent for mange. Men den er faktisk den viktigste og første øst/vest kyst til kyst veien i USA.
Vi har kjørt gjennom industri strøk, famerland, vi besøkte Jon Erling Risa i Indiana, vi var innom Auburn bilmuseum der vi så flere Duesenberg biler utstilt.

Vi kjørte over prærien, pause i Cheyenne. og tur opp til Black hills der vi så mount rushmore og monumentet over indianerhøvdingen Crazy Horse, videre opp til Sturgis og flymuseum i Rapid city, øde ørkenområder, saltlettene i Utah, gjennom Rocky mountain ( der spillte jeg selvfølgelig sangen til Joe Walsh; "Rocky mountain way" )
Videre over og in i California med bading i Lake Tahoe, gondolbane til over 9600". Videre ned til gamblingbyen Reno.
Der vi var på enda et fantastisk bilmuseum,
Videre ned til San Francisco der vi også så og opplevde mye.
Det flotte med Lincoln Highway er at det bor folk langs med veien. Og dem traff vi mange av og i alle aldre. Bilentudiaster var det mye av. Vi fikk også frokost av the city counsil i Evanston. De satte skikkelig pris på at så mange fra scandinavia kjørte LH 2013 centennial tour. Cadillacen som jeg har restaurert selv og med god hjelp av noen få andre har jeg alltid vert glad i. Bilen har gått som en drøm. Bare noen bagateller å sette fingen på.

Totalt har vi vert gjennom 14 stater på denne turen. legger man til state of mind så har vi 15.

Jeg har et enda sterkere forhold til denne Cadillacen etter denne eventyrs turen. Jeg har tenkt tanken flere ganger når vi har kjørt over de lengste etappene at her på 1700 tallet gikk folk til fots til en ny ukjent framtid for seg og sin familie. Uten veier, med familie og alt de hadde i steikende hete, eller rimelig kaldt, alt etter årstid.

Turen vår blir peanuts i forhold. På turen har min kjære broder Frode vert med. Kunne ikke hatt en bedre turkamerat en ham. Vi har hatt en kjempetur sammen.

Jeg har nå 50 gigabyte med film som skal sees gjennom. Og 29 gigabyte med bilder.. Må nok ha en pause først. Det har vert noen uhell på turen, både alvorlig og mindre uhell. Men det er biler det har gått ut over. Heldigvis så har det gått bra med alle deltagene.

Håper Cadillacen kommer vel hjem. Det er for min del bare en ting jeg er lei meg at jeg gikk glipp av.

Utenfor Chicago kom vi seint inn til hotellet. Hadde jeg kommet tidligere ville jeg vert med noen inn i byen og gått på bluesclubben til Buddy Guy. Han er innom selv av og til og spiller på jammen. Jo. Akkurat den kvelden var han der. Grrrrrrr.... :-) Vel en får ikke med seg alt

Blogg 23. Sacramento til San Fransisco.

Siste etappe i Lincoln Highway programmet.

En kort tur på 2.5 timer ned til san Fransisco. Planen er å kjøre til Lincoln park og sammles der.

Jeg kjørte sammen med Jostein Henden som har en fin Cadillac 1959 series 62 convertible.

På vei nedover fra Sacramento fikk vi kjenne stor temperatur forandring. Det ble betydelig kallere jo nermere SF vi kom.

Vi så den typiske tåkedisen ligge mellom fjeller og flere bygninger lå i tåkehavet.

Det begynte å komme alvorlige klagelyder fra motorrommet på min Cadillac så det var bare til å svinge innom og sjekke.

skulle bilen bryte isammen like før mål????

Det visste seg å være lageret i generatoren på bilen som hadde skåret seg.

Jeg kobblet raskt bort dette med å fjerne vifte reimen til generatoren. så kjørte vi videre til mål uten lading.

No problem!! :-)

Vi passerte Golden bridge




Når vi kom fram var det flere andre som hadde ankommet mål. som var Lincoln park.






Jeg begynte straks å demontere generatoren for å få den fikset et eller annet sted...

Så dukket en kar fra Kristiansand opp, Knut Akseth. Han har bodd i SF i mer en 40 år og er bilentusiast på sin hals. Han viste om et dted der de kunne overhale hele generatoren.

Hvor mye flaks kan en ha???

Han kjørte meg til andre siden av byen og vi besøkte verkstedet en time før stengetid.

Knut kjørte HUMMER!! voksen bil kan en si... :-)


Dagens helt for min del!!

Jeg leverte generatoren for overhaling og ga dem delene jeg hadde i back up. (Lager, børster og bushinger)

De ba oss komme tilbake om en time..


Her er en av hyllene med lignende generatorer.

Knut tok meg med på garasjebesk den neste timen til vi var tilbake for å hente generatoren.

Her er noe av det jeg fikk se...

Chevrolet stasjonsvogn 1956

Ford 1937 Coupe Rod.. kul bil!!

Samme som min Camaro 1968.

Chevelle 1970 cab

Chevy 1956 under bygging..


Knut sin egen Ford pickup 1929. med Chevrolet 350 cid V8.

Etter en time var vi tilbake for å hente generatoren.

Da var den ferdig reparert og testet. Til og med lakkert!!!

Jeg fikk ny regulator også med det samme så nå er alt bare vell igjen.


Snakk om service!! og rett før stengetid!!!

25 minutt etterpå var alt kobblet opp og vi kunne kjøre til hotellet.


Mekking!!..

Knut og sønnen Kristian kom på besøk på hotellet senere og jeg ba dem ut på middag.

Vi fikk snakke mye om bil, San Fransisco og mye annet etterpå.

Stor takk til Knut

AK

 

Blogg 22. Lake Tahoe til Sacramento

Ny kort tur. Kun105miles. Ca 2.5 time kjøring.

Dagen begynte med en tur i en stor gondolbane som gikk fra hotellet og opp til fjellet ed siden av. Det var flere baner for å komme helt opp.

Det var flott laget til og jeg fikk se en fantastisk utsikt. Så nesten hele Lake Tahoe, samt bort til Carson city og carson dalen byen ligger i.




Fra et av utsiktspunktene oppe i fjellet.

Her var det flott natur og det var relativt store furutrær som vokste her.

Etter turen i gondolbanen var det tilbake til hotellet og starte opp bilen for ny etappe ned til Sacramento.

Vi tok ned taket siden været var så fint. Vi kjørte ca 20 minutt så kom det en sky seilende over oss, noen regndråper kom, og vi stoppet og tok opp taket. 5 minutter etterpå styrtregnet det skikkelig.

Det var så mye at vi måtte svinge til siden og vente til det gikk over. men det ble verre, nå kom det haggel i tillegg.


Etter litt tid så klarnet det opp og vi kjørte en halvtime slik at cabben fikk tøke skikkelig i den hete varmen. Så var det ned med taket igjen og cruise videre. vi fikk en laaaaaang nedoverbakke fra ca 7000 ft til ca 230 fot.

Det ble mye å bremse på gear nedover den lange bakken. Dette taklet cadillacen helt fint og vi kom omsider ned til en liten by som heter Placerville.

Der ble det å stoppe ved en meksikansk restaurang og få seg noe å spise. På veggen utenfor restaurangen hang det et originalt Lincoln Highway merke. Det var flere andre fra gruppen som også stoppet her for å spise.


Min bil og to fra Sverige har parkert for å spise i Placerville.



Etter mat her kjørte vi rett til hotellet i Sacramento. Sjekket inn, og gikk rett utigjen. Frode fant ut at det lå en Harley Davidson butikk like i nærheten. Den måtte besøkes!!!



Jeg har kommet ut av tellingen over hvor mange T-shirts han har kjøpt i alle de HD butikkene vi har vert innom. Det er ikke få!

Nå sitter jeg her og skriver på bloggen. Dette er siste overnatting før vi er i San Fransisco der turen slutter.

Det har vert en fantastisk tur så langt. Nå er det bare den siste etappen igjen.

Vi har hatt flere bilreperasjonen langs med ruten. Det tekniske teamet har gjort en kjempe jobb. Til ogmed skiftet en motor på parkeringsplassen utenfor et hotell.

Familien Kjensli med Harry og Henning i spissen har gjort en fantastisk god jobb for å lose oss alle gjennom denne turen.

AK

 

 

Blogg 21. Fra Reno til Lake Tahoe.

Kort tur, på 65 miles- Ca 2timers tur..

Dagen begynte med besøk på Harrah's bilmuseum i Reno.

Wow!! For en sammling!!! Det er utrolig hva de har igjen etter de solgte ut flere tusen klenodier etter Hr Harrah gikk bort.

Her litt fra museumet:



 Cadillac Eldorado Brougham 1958. Det dyreste Cadillac har laget i serieproduksjon. Spekket med detaljer.

Etter besøk på museumet, tok vi turen sørover tilbake til Carson city. Vi tok den sørlige veien opp til cowboy landsbyen Virginia city.

Dette pga den nordlige veien har svært høy stigning og skikkelige hårnåls svinger der du mister farten og må trø til. Det er ikke bra for bilene i den høye varmen.

Derfor den sørlige ruta. en får mer fart og dermed god gjennomstrømning i radiatoren.

Her var det mange andre fra gruppen. For vi invaderte nermest den lille byen med classiske biler. Det ble godt mottatt.

Her ble det litt turistgreier med handling og mat. Denne  byen brant ned til grunnen i 1875. så mye er jo gammelt, men lite overlevde den store brannen.

Skikkelig artig sted. Byen blir ofte referert til i TV serien Bonansa. Den ble forøverig inspilt i Lake Tahoe området i følge guiden jeg pratet med.




Brannvernutstyr  fra den tiden det brant ned så mye i byen (1875)




 

Etter besøket i Virginia city så tok vi turen nedover og mot Lake Tahoe.

Her var det flott natur, temperaturen var herlig og det var fint å kjøre nedcabbet. Vi kjørte stigninger oppover,

og en hel del og fjell med furukledde skoger kom opp ved siden av oss. videre når vi kom ned til Lake Tahoe så stoppet vi et sted og gikk noen meter ned til selve vannet som er rimelig stort.

Det var tid for litt strandliv.. så det ble litt avkjøling i vannet før vi kjørte videre til selve hotellet.

Hotellet var veldig fint, og besto av flere fløyer. Vi fikk beskjed om å ikke ha noe mat liggende i bilene. for her var det bjørner som lusket om nettene.

Det var en del gjerder for å avskjerme bjørner for turister. Men vi fikk vite at det hadde vert en bjørn nede på parkeringsplassen om natta vi lå der..

Noe av tiden her ble brukt til å skrive i bloggen. etterhvert ble det en tur ned på restaurang sammen med andre i følget. God mat og mye morro å snakke om.

 

Dette har sålangt vert en fantastisk tur. Jeg har ofte tenkt på dem som krysset landet tilbake på 1700 / 1800 tallet og hvordan de gjorde det. for et slit!!

gjerne til fots eller med hest, vogn, buskap og familie. lange avstander og svært høye eller kalde temperaturer. Det står stor respekt på dem som søkte vestover på den tiden.

Her cruiser vi langs gammle landeveier og legger miles etter miles bak oss, og i en classic convertible. Dette har vert så bra at jeg ikke kan sammenligne det med noe. ikke nå hvertfall.

Det bor mye folk langs Lincoln highway. det gjør det hele enda mer spennende en for eksempel Route 66 som har mye forlatte områder der det nesten ikke bor noen.

Her har vi møtt alslags folk og i alle aldre.

AK

 

 

Blogg 20.Ely til Reno NV.

Ny lang tur. 340 miles gjennom øde område.

ca 8 timer kjøring.

En journalist (Adam Kealoha Causey ) fra Las Vegas avisen "Review-Journal" spurte om å få sitte på. Dette ordet vi og det ble mye prat om turen ,norge og usa generelt.

Fotografen hans kjørte i forveien og tok bilder av bilene ettersom de passerte.

En flott tur gjennom storslått landskap. To plasser mellom punktene som det var mulig å tanke opp bensin.

Vi startet tidlig pga forventet høy temperatur. Derfor ble det ingen frokost. Men temperaturen holdt seg lavere en forventet hele turen.




Vi stoppet i Austin NV.

Journalist og fotograf sier farvell ette noen timer, .og vi kjørte videre.

Vi Hadde en hjemmelaget frokost som gjorde godt. Kafeen var av eldre dato og hadde en tilsluttet bat som var meget spesiell. Baren var fra 1800 tallet og fra England. På veggene var det limt opp tusenvia med signerte selddler fra store deler av verden,


Spesiell bar med mye seddler på veggerr og tak..




 Ca 40 miles før vi kom til byen Fallon stoppet vi ved et spesieltsted der det lå en enorm sanddyne

Sand mountain. Vi var der en stund for å se oss om. Noen tok seg bryet med å gå helt opp på toppen. En krevende tur pga man sank ned i sanden når man gikk oppover.

Vi kjørte vdere gjennom Fallon og tok kursen ned til Carson city.

Her var vi innom flere steder der det var eldre biler. Her hos noen som drev med Hotrod & custom bygging. Taksenking og modifisering av eldre biler for andre og privat.

Hyggelige folk å prate med.




I nabo garasjen var det et NASKCAR racing team som holdt til.


Det var rundt 630 HK i denne classen denne bilen kjørte i.

Vi var videre nedover i Carson City, og kom innom denne sjappa som hadde flere kjekke kjøretøyer.

 



Pontiac GTO Cab.



Chevrolet 1957 Nomad på løftebukken.




Enda et stoppested

55 Chevrolet og en del andre ting.Eieren hadde mye deler til salgs.


Chevrolet 1958 Biscayne 2dht.




Vi fant enda en Harley butikk,,,, sååå Frode måtte innom her også ;-)


Vel framme i Reno NV så var det godt med en pause.

Dette var et stort Eldorado casino hotel i typisk Las Vegas style. Mye å se og oppleve.

I morgen blir det Bilmuseum og Virginia city, en cowboy landsby i fjellene og videre ned til Lake Tahoe..

 

AK




Blogg 19. Wendover til Ely



Wendover til Ely.

120 miles og beregnet tid på 2.5 timer.

Enda en tur ut i det øde. Kun et lite tettsted mellom stedene.

Vi begynte dagen med besøk på en gammel nedlagt militærflybase.


Det skulle tas Gruppebilde av hele gjengen forran hangaren som de brukte når de øvde på å laste opp atombombene som ble sluppet over Japan under krigen.

Hangaren var helt som i 1940 årene med preget av tidens tann. Flyene B29 Enola Guy og Boxcar fløy fra denne basen og ut til øya Tinian i Stillehavet. Derfra startet toktet som vi alle kjenner til

Her på vei ned til basen






Før var det flyvinger her,,,nå bilvinger ;-)

Det var også et fly på basen som skal ha vert med i en kjent film om fangetransport.

En Nicholas Cage ? har spillt i denne filmen.

Her er flyet om noen drar kjensel på det..



Her fra et museum på basen. Bildet viser opplasting av den kraftige bomben på en B29.


Kopi av en versting bombe.


Turen videre på laaaange veier. Likevel. Det var kjekt å kjøre disse distansene.. Bilen har gått meeget bra og

Vi russler i 60-65 miles /timen. nesten på tomgang. Hører bare litt vind når vi kjører. Har musikk på. Blues og litt rock. Bare americansk musikk.


Ved et lite tettsted traff vi Jone Nærland. Han driver med alt mulig. Her steiker han egg på panseret. :-)


Det var en antikkbutikk her. såååå. det måtte sjekkes.


Etterhvert kom vi fram til Nevada hotel som her også var et casinohotell. Gode venner satt i matsalen og ventet på moltid.

Elisabeth, Jostein,Helge  og Melina.



Del av invitaret på hotellet. En Indian motorsykkel.


Snart leggetid...
 

Først litt hyggelig tid med gode venner. Jone og Odd.

 

 

AK

 

Blogg 18.Salt lake city til Wendover..

Denne bloggen tar for seg flere etapper pga har hatt lite tid og begrenset med nett tilgang.

Vi startet fra Salt lake city  og kursen gi

kk mot Wendover.

En tur på ca 2,5 time og 130 miles.

Det var igjen varmt og veien gikk også nå inn i øde område.

 
Her var det flere saltsletter som kom til syne langs veien. Enorme områder.

Jernbanen gikk her like ved veien.


Bensin må man ha... Morsomt å fylle for det er såååå billig ;-)

 Store områder med lange beine veier...


Vi nermet oss Wendover og kom til Bonneville salt flats.



Her er vi ved Bonneville Speedway. Stedet der de har kjørt fortere en lyden med rakettbiler.

Desverre var banen som det kjøres på fyllt med 4" vann, så det var ikke mulig å kjøre utpå.

Noen andre i gruppen tok turen utpå en annen plass.

Vi parkerte like ved kanten og vasset litt.


Det kom to andre folk i hver sin 54 Hudson. De skulle til San Fransisco på hudson treff.

Hyggelige folk som viste stor interesse for Lincoln Highway turen.


Etter en stund på dette stedet kjørte vi videre til Wendover som var bare en kort tur borte


Hotellet i Wendover lå bare noen meter inne i Nevada, og da er det Nevada regler, så her var det casino hotell.

 






 

Blogg 17. Ned til Cheyenne, videre til Evanston og Salt Lake City.

På vei ned fra Rapid city til bake til Cheyenne tok vi en annen vei en den vi kjørte opp. Naturen her i Black hills er rett og slett storslått og nydelig. Bra veier å kjøre på.

Taket nede, og musikk i bilen.

Vi fikk øye på noen Buffalos som gikk å gresset like ved veien. Antagelig " tamme" fra et gårdsbruk i nærheten. I det vi stanset opp fikk vi også se noe som en bildude som meg fattet stor interesse for.

Der sto flere Chevrolet fra 50 tallet og en Camaro fra 1967 hensatt inne på tomten til gårdsbruket. Vi rygget tilbake og kjørte inn.

Bison dyra var opptatt med gras,,,så vi tok noen bilder av dem. Den nermeste var bare ca 20m fra oss. Så gikk vi bort for å se på bilene som sto like ved en større garasje.









Etter en stund på dette stedet bar det videre nedover mot Cheyenne. Det er en ganske lang tur og det er store sletter som skal forseres.


Turen ned til Cheyenne gikk rimelig greit. og vi tok oss en runde i Cheyenne for å se oss litt rundt.

Frode fant enda en Harley butikk som måtte besøkes. Så var vi innom en Pawnshop til der Frode fant et fint Harley neon skilt til garasjen.

Etter dette brøt det løs med Thunderstorm. Lyn og torden og et skikkelig pøsevær.

Det var bare til å komme seg til hotellet.

Dagen etterpå sattset vi på å kjøre tidlig da det var rundt 370 miles som skulle forseres. Temperaturen mitt på dagen er farlig høy, men det gikk også veldig bra. Første del var på LH.

så der den var slutt kjørte vi over på interstaten like fram til Evanston.

Her hadde vi en hyggelig stund på kvelden utenfor hotellet pluss vi var innom en Mexikansk restaurang som lagde meget god mat.

Det kom flere lokale biler opp til hotellet etterhvert for rykte spredde seg om at det var kommet rundt 80 biler fra scandinavia på besøk.




Om morgenen ble hele følget invitert til felles frokost på et restaurert jernbanetog verksted.

En slags kulturell storstue som ble benyttet til forskjellige arrangement.

Det var byrådet sammen med andre som innviterte, og de ordnet opp med typisk americansk frokost og det ble holdt flere taler der de uttrykte stor begeistring for at de fikk så stort besøk fra skandinavia.

Siden vi var mitt i farmer og cowboy destriktet så ble det en del dikt lest opp under frokosten.

Diktene handlet mye om kvegdrift og livet på prærien.

 





Til slutt tok Harry Kjensli ordet og takket for velkomsten, frokosten og sa litt om prosjektet og turen.

Han understreket at Lincoln Highway har noe vesentlig som Route 66 ikke har. Nemelig levende samfunn langs med veien. Han poengterte at statene som har LH gående gjennom seg kunne med fordel dra dette opp til noe som er enda større en det er i dag.

Etter dette begynte folk å kjøre videre til neste delmål; Salt Lake City.

På veien mot SLC så vi denne huggeplassen, men vi så den akkurat i det vi passerte avkjørselen, så det ville være for farlig å stoppe pga stor trafikk.


Vi ble forbikjørt av denne woodie roden.


Mange fine fjellformasjoner å se langs veien..


Like utenfor SLC så vi noen av OL annleggene som ble benyttet da SLC hadde OL arrangementet.


Vi er nå i Utah. Men veien ned til Nevada og Las Vegas kom opp på et veiskilt.

Jone Nese med familie like forran oss.

Las Vegas skal jeg tilbake til i November, da uten Cadillacen.. blir leige bil..


AK


 

Blogg 16. En dag i Rapid city ND

Startet dagen med å vaske klær her på hotellet.

Så bar det ned til byen for å gi Cadillacen litt service. smøre opp litt og skifte litt på oler etc...

så hadde vi en runde på noen Pawn shop's. Mye fint å se. Men har ikke så mye plass.

så en Gibson kassa gitar med mye patina til $18.000. Drøy pris!! kan en si..

Det var noen Telecastere også til en overkommelig pris.

Etter dette hadde vi frokost kl 12:00..--- Så reiste vi til Flymuseumet.

Der var det mye spennende å se.

Vi kkunne fått buss tur på militærflyplassen med omvisning, men vi hadde ikke pass med oss. så det ble det ikke noe av.

Kjørte videre opp til en stor Harley butikk. Der drev de å bygde store telt, og forberette seg på det store Sturgis treffet i August.

Der kommer det rundt 80.000 Harleyer sykkler til stedet hver dag når det står på sier de... STORT kan en si..









I morgen tidlig reiser vi tilbake til Cheyenne.

En tur på ca 300 miles.

Vi starter tidlig så blir det frokost langs veien et sted...

AK

 

Blogg 15. Cheyenne. 4 dager pause. ut på tur...

Vi kom til Cheyenne på ettermiddagen og turen gikk veldig greit. Temperaturen var nede i rundt 20 grader. Litt godt i forhold til når den var langt over 30.

Little America. et fint hotell drevet av indianere.

God mat og et virkelig trivelig sted.

Men her var planen å splitte LH gjengen. Noen ville benytte pausedagene til å reise til Denver å se seg om i de traktene.

Jeg hadde tidlig meldt meg på Mount rushmore turen. Så vi tok turen opp til Keystone og Black hills.

Ca 5 timer kjøring. Her var det kjøring på store vidder, mange beine veier og lite aktivitet ved siden av dem.

en del fine formasjoner i landskapet fikk vi se.


Det var tydelig at det var oljevirksomhet her i området. Her en Halliburton sementpumpe klar for action.

På denne turen oppover kom vi over en bilrenoverer som hadde spesialisert seg på Chevrolet 1955 til 1957.

Vi fant en 25 biler som vare rene objekter til å pusse opp innenfor gjærdene. Vi banket på en dør siden vi hørte at det var folk der.

Tre meksikanere jobbet der med å restaurere bilene for en bilsamler. Vi fikk komme inn å se og ta bilder .

vi fikk nesten et lite sjokk. For her var det mye  å se. Cabber, stasjonsvogner, Nomad, Handyman versjoner og en politibil. Det var rundt en 50-60 biler innen for garasjene og utenfor.

Ingenting var til salgs. :-(





Etter en stund her kjørte vi videre nordover

Vi var innom en småby og hadde oss mat. Det ble da å forsøke seg på Buffalo. Og det smakte veldig godt.

Vi nermet oss Blackhills og vi valgte å kjøre rett bort til monumentet over Crazy Horse.

Dette begynte en fyr på med helt enkle redskaper i 1948. Denne karen var med på Mount Rushmore og lærte seg teknikken med å omskape fjell til monument. Indianerhøvdinger ba ham lage et monument over deres helter. Crazy Horse var en av dem. 

Fyren vi snakker her, begynte med å kjøpe området  for så å hugge ut et stort fjell på dette stedet.

Monumentet skulle bli Crazy horse til hest. Nå kan man se fjeset ferdig på indianeren. For et mot! og visjon!. Monumentet er spektakulært og flott.

Fyren falt bort for en del år siden. Men 12 mann holder enda på, familien til han som startet det hele driver dette prosjektet uten offentlig støtte. Monumentet blir enormt stort. Legger ved en modell av prosjektet slik det skal bli om 20-30 år...


Man kan se profilen av ansiktet på indianerhøvdingen. Den rette flaten forran, skal bli armen hans. Videre er det malt konturen av det som senere skal bli hestens hode.




En modell av hvordan monumentet skal bli om 20-30 år..

Vi ble ved monumentet til seint på kvelden. vi fikk guidet busstur ut til selve monumentet, og vi så filmdokomentar fra starten av byggingen og fram til dags dato. det var et museum som viste indianer kulturer rundt om i USA. veldig fint laget til for turister som oss.

Senere på kvelden ble monumentet lyssatt og et laser show animerte usa historie og så endte det opp i å lage en siluet over monumentet med laser lys. Da fikk man se omfanget av det hele. Veldig flott show som anbefales varmt.

Etter dette var den ned å sjekke inn på hotellet. dagen etterpå var det nye planer.-...

Dag 2 i Black hills.

I dag kom vi innom en treskjærer som laget mye fint, (se bilder)




Det er faktisk en som driver med tilsvarende kunst og treskjæring like ved Jørpeland.

Etter dette kjørte vi opp til Mount rushmore. artig å se dette store monumentet som vi så ofte har sett på TV.




Etter dette kjørte vi rett opp til Harleytreff byen Sturgis. Her var det rett inn på en Harley butikk med Frode (brodern). Her satt kortet løst nok engang..



Videre kjørte vi bort til den kjente Bikerbaren "Full Trottle" Kjent fra en reallity TV serie på en eller annen kanal. eieren kom ut og hilste på.




Et Esel gikk og tok seg til rette i baren som det passet seg. "Bikere"bryr seg ikke så mye om det tydeligvis. Litt av ei bule.




Denne baren, og utenfor er stin brakke når Sturgis treffet avholdes i august..


Etter dette cruiset vi ned til Rapid city og sjekket inn på hotel. Det er 91° F, noe som tilsvarer 31.7°C Rett og slett for varmt til å ha cabben nede.

Det er mange som spør om bilen, unge og gamle. Flere har sett Lincoln Highway bilene på TV her borte.

Dagen i morgen blir å ha bilen på service, vaske klær, og en tur til et flymuseum....

 

AK

 

Blogg 14. North Platte til Cheyenne.

Denne turen er på 220 miles, og er i grunnen en ren transport etappe. Her er mye prærie og laaaange avstander.

morsomt å se og kjøre likevel. Det er en stor og viktig del av America.

Startet tidlig i dag også, vi var bekjymret for at vi skulle få like varmt vær i dag også. men det slo ikke til. Lett overskyet og en temperatur på riundt 22°C.

Helt til å leve med :-)

Her er noe som vi så på vei ut på highwayen








Disse bare sto der på plassen. Vi fikk stoppet og tatt noen bilder.

Vel, vi måtte videre,, og ut på veien gikk det..

Vi kom over denne herlige Chevrolet trucken som jeg håper noen bygger opp.

.

Far og sønn holdt til i en garasje der, og vi kikket innom.

Der bygget de en Ford 1931 Hotrod.Passelig taksenket og med Van motor. Ligner på LS men med stål blokk.




1982  pickup også en smule taksenket..


Ut på Prærien med laaaaange rette veier...


Vi kom omsider inn til et lite tettsted igjen. Der var det en skrotnisse Dude som drev å restaurerte gamle bensinpumper...

Desverre var det Søndag og stengt.

Han hadde mer en bare bensinpumper...

Mer ting og tang langs veien

Kom omsider til Hotellet. Der måtte vi vente en stund for å få rommet.

I morgen skal vi ha møte om planen om å stikke opp til Black hills (Mount Rushmore ) for så å returnere tilbake til Cheyenne. Før vi kjører videre på neste laaaange etappe som blir på 370 miles...

 

AK

 

 

 

 

Blogg 13. Columbus til North Platte.

Denne dagen ble det varmeste vi har opplevd til nå.

105 °F = 40°C. Det er varmt og bilene sliter med så høy temperatur. Vi får såkaldt "Vapurlock". DVS bensinen  koker opp og utskiller luftbobler som blokerer eller hindrer bensinpumpen å suge bensin eller å pumpe den.

Jeg fikk litt tendenser , men da jeg startet backup elektrisk radiatorvifte så gikk det greit.

Vi startet ca 08:30 og hadde ca 200 miles å kjøre.


Vi er fremdeles i "Farmer land" og det er et godt stykke til de forskjellige små tettstedene.

Jernbanen går paralelt med veien og vi se ofte lange tog lastet med gods eller kull.

Disse togsettene er gjerne med to tre lokomotiv helt framme som drar og to bak til å sku eventuelt bremse.

Togførerne likte tydeligvis godt veteranbilene som kjørte paralelt med dem. De fløytet, vinket og styrte på.

Togsettene var gjerne på en kilometer eller lenger. noen i to etasjer (40ft containere oppå hverandre. )Store ting!!!

 
Lincoln Highway skiltene var annerledes her i Nebraska forhold til dem vi har sett i de andre statene.


Tøft prosjekt langs veien. Ford paneltruck fra tidlig femtitallet. Stort potensiale.

Senking, heftig motor,tøff lakk, og interiør.. Ikke mange slike i Norge.

Ting å se langs med veien.....




Her en stopp ved et LH info senter.

PGA den enorme varmen kunne vi ikke ha cabben nede. Vi ble en smule solbrent dagen før,,, så det beste var å ha taket oppe og vinduene nede. (Hard top style)

Vi kom til byen Kearney og der var det et meeeget flott bilmuseum. mer en 100 biler i en flott utstilling. Her var det meste.

Utenfor museumet. Steike hett!!


Nydelig Packard Roadster fra midten av 30 tallet.

Herlig Ford Rod 1934.


Chevrolet 1957 stasjonsvogn og en meget flott Belair 2dht bak.


1939 Cadillac.


Shelby var der også...

Etter museums turen gikk ferden videre ut på landeveien igjen.


Mer ting og tang langs veien


Her en stopp for en liten matbit. Hjemmelaget preg på maten. Smakte godt!!


Mye rette strekninger i dette området. vi nermer oss prærie områder. En del kyr som gresser i det fjærne.


Endelig framme i North Platte Nebraska.

Her stoppet vi og tok et bilde av en gammel "Jernhest" som sto midt i byen.

Her sjekket vi inn på et fint hotell og så ble det i matfatet senere på kvelden.

Her en ribbevegg med bakt potet.. (Heldigvis ikke often vi skeiet ut med en slik rett.) ;-)


Senere på kvelden sammlet vi oss på parkeringsplassen. Lokal TV var på plass og pratet med noen av deltagerne.

så kom det en del americanere med egne biler innom. Mye bilprat den kvelden.

Her en virkelig fin Ford Paneltruck 1956.



Thats all for this time!

Neste etappe er fra North Platte til Cheyenne i Wyoming

ca 220 miels.

AK




 

Blogg 12. Ames til Columbus i Nebraska.

Vi hadde en lang tur å kjøre i dag (240miels), så vi startet 09:30. Det var to Svensker som ville følge oss i dag så rekken ble noe lenger.


Vi havnet igjen utpå grusvei, En Svensk Cadillac Eldorado 1958 og en Buick Limited 756 serie1958 ligge og biter i støvet. Ikke noe særlig hyggelig å få bilen nedstøvet. Det kommer inn over alt.


Vi krysset jernbanen ofte, her kom det tog. og det var laaaaaaaangt.


Det var en del byggninger langs veien som tydeligvis ikke er i drift lenger.



Et lite postkontor vi kjørte forbi.


Plutselig dukket disse to Camaroene opp langs veien. Den ene Hugger oransje 1968 er lik den jeg har hjemme. Den andre er en 1967.

Så eller mange forskjellige biler langs med veien , gjerne godt rustet  pickupper og landbruksutstyr.


Det norske flagget er med...


Nok en gammel bensinstasjon vi stoppet for å se nermere på.



Vi kjørte over elven Missouri. og kom inn i Staten Nebraska.

Det var varmt, Ca 35°C men bilen klarer tempen fint.


Farmer land, så langt øyet rekker.


Måtte innom nok en Harley butikk. Frode (min bror får ikke nok av HD T-shirts.

Mange fine sykler å se. Den orange får man for 120.000NOK.

Litt senere kom vi til Columbus. Hotellet var en nedtur her. Overbokket og uten stand til å servere mat til gjestene.

Rommene var heller ikke rengjort som man ville forvente.

I morgen skal vi videre til North platte. en tur på ca 200 miles.

AK

 

Blogg 11. Cedar Rapids til Ames.

Relativt kort tur fra Cedar Rapids til Ames. men vi brukte god tid.

110 miles

IOWA here we come!

Vi så noen eldre damer som satt i skyggen langs veien like ved en gammel bensinstaskjon med navnet "Youngville".

De hadde fått med seg at det var en gjeng bilister fra scandinavia som var på tur langs Lincoln Highway.

Vi stoppet for å sjekke stedet opp. Det viste seg at de skrev ned hvert enkelt bil som passerte. Dette stedet ble drevet av eldre og på frivillig basis.

Kaffeen ved stasjonen holdt åpent og de serverte uramerikansk BLÅBÆRPAI med LEMONADE. De hadde andre varianter også, men et lite stykke av Blåbærpaien måtte prøves.

Det smakte godt og vi pratet en del med dem før vi kjørte videre.




Hjemmelaget og godt.


Ut på veien igjen å cruise videre.


Etter en stund blandt mais åkrer så dukket dette stedet opp. En Replika Ford med Pinto motor sto i gården og alle garasjeportene var oppe. Her var det også en fyr som viste vi ville kjøre forbi.

Vi stoppet og pratet med ham. Forden ville han selge. Han hadde rikelig med garasje og det var virkelig et fint miljø han hadde laget seg.

Flott gammel bensinpumpe i gården og det samme inni garasjene.


Fin bil, men et virrvar med ledninger i motorrommet.


Frode og Oddi likte seg her.. :-)

Videre på veien etter dette.


Her er vi på en kjent bro som det er vanlig å stoppe på.


Nytt stoppested, her ved en bensinstasjon og kaffe. Traff mange hyggelige folk her. De på kaffeen fikk det travelt for vi var ganske mange som dukket; "plutselig opp"
Men de fikset det. Inni kafeen hadde de fronten på en 1939 Cadillac.

Videre og ut på veien igjen.


Frode er klar for noe å bite i..

Etter måltidet bar det ut på veien igjen og det gikk ikke så lang tid før vi var på hotellet.

Her kom det en del andre lokale som var nyskjerrige på opplegget. De hadde egne biler med. Og kontakter ble knyttet rimelig kjapt.


Her en lokal person med en Buick Super 1950. Mange husker sikkert filmen "Rainman" Der de kjørte en Roadmaster fra 1949. Dette er nesten samme bil.

Rekke åtter i denne bilen som var i meget bra stand.


Herlig GMC Pickup. Alle menn burde ha en slik. Gangster cap og greier! kul bil med rikelig med patina.

Neste tur; Ames til Columbus Nebraska.

AK

 

 

 

Blogg 10. Alsip til Cedar Rapids.

 

På kvelden utenfor hotellet i Alsip kom det flere lokale amerianere med egne biler. Hotellet ordnet med grillaften og været var fint.




Cadillac 1940.




Jeg hadde min bil til service like i nærheten for instalasjon av ny styresnekke.

og fikk bilen tilbake tidlig om morgenen etterpå.

vi startet opp  ca kl 10:00 og kom fort inn på LH. Vi kom til Jouliet og der krysset vi Route 66.

Videre etter noen timers kjøring stoppet vi på denne Dineren for en liten matbit.


Jon Grastos Cadillac 1964, Jone Nærland's Chevrolet 1955 og minCadillac 1958.

Etter en stund var det ut på veien igjen.Vi kom til en småby og fant en fin gammel bensinstasjon som var restaurert til opprinnelig stand.

her var det bare til å svinge innom og ta bilde av bilen i gammelt bensinstasjons miiljø


Gammel Standard bensinstasjon. med LH betong støtte veimerke.

Ved siden av stasjonen var det en antikkbutikk med mye rart inni. Men vi har ikke plass til å kjlpe noe særlig,,så det ble mest bare å se...

Turen videre gikk langs koselige bygder og miljøer rundt Lincoln Highway,. Vi krysset jernbanespor flere ganger.


Spor til det ukjente? eller kjente for noen.

Været begynte å blir mye bedre, fra å ha hatt regnbyger hver dag og i tillegg ha høy luftfuktighet i varmen så ble været uten nedbør og mye triveligere. Nå var cabben nede hele tiden.

americansk blues musikk gikk på stereoen konstant, mens vi cruiset langs den legendariske veien. Det var tydelig at vi hadde beveget oss ut på bygda, og så lite til ingenting av rushtrafikk som ved Chicago og byene mer på østsiden av usa.

Vi hadde kommet mer ut på typisk "farmer land" Her var det store åkrer og det ble dyrket Mais og soyabønner. Mer spredt bebyggelse og det som vokste her skulle høstes i Oktober.


Store vidder med dyrket mark. Mye store spesialmaskiner å se. Her var det stordrift som gjalt.


Typisk bebyggelse langs veien.


Vi var innom grusveier også.


Her er vi innom Lincoln highway national head quarter. Vi kjøpte litt souvenirs her.

Det er ca 1000miles til NY herfra.



Her krysser vi broen over Mississippi.


Det var flere en oss som brukte veien. De dro i hornet når de passerte oss.

americanerne liker gammle classiske kjøretøyer.


Vi kom etterhvert in i staten IOWA, og vi var innom verdens største Truckstopp.

Vannvitig mye fint å se når det gjelder store trucker.

Kvelden seg etterhvert på så vi nermet oss Cedar Rapids.

Neste tur er videre til Ames...

AK

 

 

 

Blogg 9. Avstikker opp til Bristol Indiana.

Vi startet ca klokken 09:00 fra "Fort Wayne" og beveget oss ut på Lincoln Highway igjen. Dagen etappe skal gå til Alsip som ligger i Illenois like sør for Chicago.

cirka 170 miles (Ca 5 timer kjøring.)

Etter en stund kjøring kom vi over dette stedet der det var en del antikke greier.

Her måtte vi inn og sjekke. Mye rart å kjøpe, men vi har vist nok å dra på så det ble ikke kjøpt så mye.


På utsiden var det en del ting og tang, Griller og planklippere med mer.

Oppi dette sto det en Shorty Chevrolet 1957. DVS bilen er delt og de har tatt vekk baksetene og gjort bilen kortere og som toseter.

Ser rart ut, men jeg har sett flere slike versjoner tidligere, også av min bil. (coupe som har vert choppet og ødlagt)

Vi kjørte videre og kom til et sted der vi så baken på flere eldre biler som sto i en større garasje til venstre for oss.

Vi stoppet og sjekket garasjen.

Der traff vi en hyggelig kar med en (uhyggelig sint bikje som heldigvis var bunnet på terassen.)

Han var svært overrasket over besøket, men satte stor pris på det. Det ble en del bilprat og omvisning i garasjen.

Han hadde vel en 8-10 biler stående der. Mest studebaker og Chrysler.

Det er rart hvordan interesse for gammel bil åpner dørene til folk. ;-)

 

Bilen under var ikke uvanlig i Norge på 60 tallet.



Vi kjørte videre etter en stund, og pluttselig kom det en eldre bil mot oss på landeveien. Den hadde norske skilt, og norske flagg. Det gikk ikke lenge før telefonen ringte meg.

Det var Jon Erling Risa fra Sola. Han hadde sett oss og reagerte kjapt.

Risa drev "Risa Westernshop" tidligere hvis noen husker det. Butikken lå på Skadberg på 90 tallet.

Risa flyttet for flere år siden til USA, til et sted (Bristol Indiana) like ved Lincoln Highway.

Det gikk ikke lenge før vi hadde avtalt besøk på gården hans.

Så vi plottet in GPS og satte avgårde. Jon Erling og frue disket opp med to STORE Pizza.

(Det vi kaller stort i norge må vel framstå som medium her i Uniten.. ;-)



Et idyllisk fint sted med masse plass. Her var svømmebaseng og plass til hester. Omkranset av skog hyggelige naboer og fin natur.


Bilen Risa kom kjørende med. En Auburn 1929. Solgt ny i Norge. Denne hadde han med seg ned til Auburn museumet.

Det var populært på museumet. Bilen kom tilbake til sitt fødested etter 75 år. Bilen kan ta plass i museumet anytime!!

Risa eier også en sjelden Auburn Pickup som det bare er produsert tostk av. Denne må restaureres og det skal påbegynnes snart. Han har alle delene.


Jon Erling som sikker flere i Sola kjenner igjen.


Lastebilen er en Chevrolet på 20 tallet. Det unike med den er at hytta er bygget på Hinna i Stavanger.

Firmaet heter Motokompaniet. A/S. Lstebilen fungerer helt fint.



etter noen timer hos Jon Erling så var det å kjøre ned på Lincoln Highway igjen.

Der fulgte vi den gamle veien til vi kom fram til en kjent kneipe "Bonnie Doon" som selger Icecream. Her er det en slags Diner og med rulleskøyterampe der servitører på rolleskates i sin tid kom ut til bilene med det man bestildte. Artig sted som fremdeles var i drift. Vi stoppet og bestildt e en Bananasplitt som smakte fortreffelig.

Odd Skarpenes sin Chevrolet 1955 og min Cadillac 1958 bak.


Gjengen på tur..Meg og Frode og Familien Flakk fra Birkeland. (Fantastisk reisefølge) og Odd og Anita som jeg har reist med i mange år.

Så bar det ut på Highwayen igjen. Det gikk ikke lenge før Frode rykket til. Han hadde sett en Harley Davidson sjappe. sååå,,, det ble bort dit.

Vi gikk alle inn i butikken.... og de som var i butikken gikk ut for å se på bilene..pussig situsjon.

Men Frode tok ut inn i butikken. Her satt kortet løst.. Det var caps og klær det gikk i. Harley har Frode hjemme.

Men for $10K til 15K fikk du deg en helt ny flott Harley. Det er til å grine av i forhold til prisene hjemme i Norge.


Etter vi hadde klart å dra Frode ut av Harley sjappa, gikk turen videre på west 30 (Lincoln Highway)

Når vi kom til South Bend. Der stoppet vi for å sjekke Studebaker museumet.

Et flott museum rundt Studebaker produksjonen.

Mye fint å se på dette museumet. Studebaker er kanskje ikke helt min bil. men du verden for noen detaljer vi kunne se og lære om.

De viste hva de gjorde dem som designet disse kjøretøyene. Her var det virkelig mye fint å se.

Det ble en lang deg med mange hyggelige opplevelser.

Når vi ankom hotellet i Alsip så var planen å dra opp til Chicago og besøke Bluesklubben til Buddy Guy.

Men vi kom forseint inn til hotellet og dem som skulle dit var reist. Synd,, for den klubben skulle jeg virkelig likt å ha vert innom. kongen (Buddy Guy) selv stikker ofte innom klubben.

Her i Alsip har vi en dags pause.

Og nå når dette oppsumeres har jeg nettoppvert borte i nabo bygget til hotellet.

Hva fant vi der??? he he. Biler!! mer biler, ,,,en bilforhandler som driver med veteranbiler. AWESOME!!! mye tøft å se.


Første bil jeg så i butikken var denne 1934 Reo.

Et meget bra objekt med solid stål.

Spesiell bil der du starter den med å tråkke clutchen helt i bånn. En handle dras ut, og du har den i 1 gear. skal du gire videre gjør du det med gasspedalen.

snodig system. Denne er nå solgt og skal til Australia. så kom sjokket... Duden som har kjøpt den skal bygge den om til ROD.   :-(

Det er til å gråte over.

En så sjelden bil bør bygges opp til original stand. huff huff. What next?

Videre i butikken sto dennne 1950 Buick super convertible.


Det var mye muskelbiler i butikken. Her en Chevelle med Tvangsforing.

En rekke Mustanger med Boss 302 motorer, flere plumcrazy Chargers. To stk Superbirds. Noen Camaro 67-69

Corvetter, Pontiac GTO, og en Oldsmobiler 442 Original Pacecar som har kjørt løpet.


Dette Beistet hadde en 528 Cid Hemi under panseret. En gatas versting!!



to stk Superbirds.


Strøken Mustang Boss 302. Denne får du for 270K usd...

AK

 

 

 






 

 

 

Blogg 8.2Tur til en bilentusiast's "MEKKA" Auburn Cord Duesenberg automobile museum.

For en dag!!

Vi cruiset 11:30 en halvtimes tid opp til Auburn her i Indiana. Når vi kom fra var det en lokal Corvette club som hadde sammling på parkeringsplassen utenfor

Od de ble skikkelig overrasket. Så mange classiske biler på en gang? og fra Scandinavia?

Det ble mye hilsing og bilprat før vi gikk inn i Auburn museumet.

Da ble vi først invitert til Lunch som smakte bra. Videre bar det ut i museumet. Jeg var litt heldig, for jeg pratet med en av vaktene og fikk fikk en god dialog ,så han guidet meg personlig til flere kjøretøyer som vi pratet om. Historien rindt bilen og teknologi som var anvent. Skikkelig lærerikt for en bil entusiast.

Her er noen bilder fra dagen.


Utenfor museumet.


Fra lunchen i Museumet.


1931 Duesenberg. Nyyyydelig  doning!



Cord 1929. Bildet retferdigjør ikke lakken. Den var utrolig flott til å være en hvit bil. Må sees!!


Duesenberg 1932


Fra design og modellutvikklings avdelingen. Museumet er i samme bygning.

Rart å tenke på at mye av dette ble utvikklet og planlagt i denne byggningen.

Her var mye originalt tatt vare på. Fantastisk utstilling slik amerikanerne kan dt på sitt beste.



Enda en Dusy..


Modellutvikkling, (Cord) skalabygg og i leire slik de begynte med tidlig på tretti tallet.

Design var også da viktig. Når man kjøpte en Duesenberg fikk man shassi og motorpanser med framskjermer.

Alt etter det ble gjort ac couchbyggere og ble spesial bestildt. Det er derfor man ikke finner to like Duesenberger.



Den føste framhjulsdrevne bilen kom i 1929.

(Cadillac var først ute med selvstarter i 1912 etter en ulykke der en hjelpsom herre skulle sveive bilen igang for en frue til en av sjefene i Cadillac.

Den hjelpsome personen fikk sveiven i fjeset etter at motoren slo tilbake på kompresjonspunkt. Den hjelpsomme døde senere av skadene. Slikt ville ikke Cadillac ha noe av. så da ble startmotoren oppfunnet.)


På ett av de gammle kontorene til de som utvikklet bilene sto det et klassisk Hammond B2 orgelet med Leslie og det hele.

Tenker det ga lyd fra seg i koridorene på den tiden det var i bruk. B2 og B3 koster flesk selv i dag. Det har en særegen sound som er helt fantastisk.

I morgen skal vi kjøre til Alsip IL. en tur på ca 175 miles og det skal ta en 5 timer..

AK

 

 

 

 

 

Blogg 8. Canton til Fort Wayne. 220miles.

Vi startet kl 10:00. Ommund Flakk fra sørlandet ledet an, vi kjørte en del på Interstate 30 West, og det var skiltet til sideveier som er opprinnelig LH veier.

Vi svingte av titt og ofte for å få med oss disse originale LH veiene. Denne etappen var på 220 miles og behovet for pause maeldte seg etter ca tre timer kjøring. Så vi tok en pause på et egnet sted.

Etter en stund så bar det videre til neste planlagte stoppested. Det ble i en liten småby der det var en Diner som passet oss utmerket.


Her fikk vi god mat laget på skikkelig vis. For dem som ville ble det Pai til desær. Etter denne pausen kjørte vi videre til
en økologisk gård som hadde en del å by på. Fin plass med litt dyr og opplevelses program.

Der kom det en kar i en 1926 Lincoln L Judkin coupe. Den ble fort et midtpunkt å sammle seg om. Eieren hadde hatt den siden tidlig på 90 tallet.


Den økologiske gården lå i et typisk "Farmer land"  Det var mais åkrer så langt en kunne se.

Etter en times tid kjørte vi resten ned til Fort Wayne.

Da vi ankom hotellet var det alerede flere deltagere som hadde ankommet.




Resten av kvelden ble tilbrakt i hyggelig selskap blandt de andre deltagerne.

En viktig og fin ting med turen er å bli kjent med de andre deltagerne. Her er folk fra sverige,Finland,Danmark og Tyskland.

og flere av dem er godt voksne for å si det sånn.

Trivelige folk med mye bilkunskap.

Neste dag er pause, og da skal vi opp til selveste Auburn bilmuseum. Dette kommer til å bli spennende.

 

 

Blogg 7. Fra Pitsburgh til Canton Ohio.

Fra Pitsburgh til Canton Ohio.

Vi kjørte her på noen originale Lincoln Highway veier blandt bebyggelse. Herlig å bare cruise rolig gjennom landskapet.

Vi så flere originale LH skilter i veikanten. pluttselig dukket det opp en garasje langs veien med flere fine Packards utenfor.

Så da ble det stopp for å sjekke.

Der var det en kar som drev med Packard 1935 og opp til 1937. Samt han hadde en 1941 Oldsmobile 88 som han hadde satt i en nyere 350 Cid i.

En slik perle fortjener originalitet. personlig liker jeg ikke slikt oppgradering. men smak er smak. jeg er litt oldtimer den veien.

Oldsmobile 1941 med 350 Cid motor.

Packard

Flere herlige Packards fra 1935-1937.



Ultra, Ultra sjelden bil. Terraplane bygget av Hudson. Denne er en av fire kjente eksemplarer igjen. Nydelig bil!!

Vi kjørte videre på den gammle veien og fikk se mye artig. Mye typisk americansk arkitektur langs med veien.



Her er vi på en helt original del av Lincoln Highway. Slike sideways var det mange av ved siden av Interstate 30 som erstattet LH.

 

Vel oppe i Canton Ohio så stoppet vi på et bilmuseum.
Bildet av Cadillacen forran bilmuseumet.    


  Inne i museumet, en Superbird 440 sixpack.. Herlig motor.

Lincoln.  

1914 Benham Six. Svæææært sjeldne greier. Den skal restaureres.

Etter museums turen gikk ferden ned i gata til hotellet. Bilene ble parkert i parkeringshus like ved politistasjonen.

Neste etappe var; Canton til Fort Wayne i Indiana.

 

Blogg 6. Fra Gaithersburgh til Pitsburg.



 

Denne etappen ble litt utenom Lincoln Highway pga at vi ikke fikk hotell i Gettisburgh (PGA Den store 150 år feiringen) Og Så ble vi invitert til å kjøre med ca 40 biler på 4 Juli paraden i Washington DC.

I Gaithersburg var det en del regn og det ble ikke så mye cruising rundt omkring.

Jeg benyttet muligheten til å få skiftet bremsekraft forsterker som jeg kjøpte hos Micke Cannan USA partssupply i Pensylvania her tidligere på turen. 

Det var som å kjøre med manuelle bremser,... slitsomt. Nå er den bra igjen.

 


Fra skiftingen på verkstedet. (Bensinstasjon som gjør alt. (De selger ikke melk og slike ting, god gammeldags bensinstasjon.  :-)

 

Vi hadde en god middag på en ekte Diner like bortenfor hotellet



Bison på matfatet... :-)

Vi var ganske spente på hvordan 4 Juli ville bli. været var svært varierende, meldingen sa varmt og inslag md regn.

Ca 39 biler var planlagt ned til toget som går gjennom Constitution avenue på nasjonaldagen.

PGA den varslede varmen var det flere bilereiere som ikke tok sjangsen på å stille. rundt 28° og saktekjøring i gå fart er en påkjenning for et kjøretøy. asfalten er varm og det blir ganske varm luft som skal kjøle ned radiatoren.

De fleste bilene hadde elektrisk vifte i tillegg. Med min nye 6-bladers vifte + elektrisk så gikk det veldig bra.

Min broder Frode, Odd og Anita Skarpenes var med i min bil. Vi kjørte ned til ett oppsamlings sted. Dette gikk unna på 25 minutter fra hotellet.

Washington er et meget fint sted som jeg anbefale å besøke.

Ved oppsammlingsstedet måtte vi vent til det var klart nede i byen. TV2 var her og filmet. Antar at det har vert vist hjemme i norge.

Videre kjørte vi helt ned til oppstillingsplassen der paraden startet. Temperaturen steg nå veldig da solen skinte gjennom.

Det var mye folk og mange spurte om bilene og Lincoln Highway.

Her noen bilder fra starten


Mye på gang når amerikanerne lager tog.

Til og med et skolekorps fra Sjetten var tilstede og spillte.



Det var en del nordmen som ropte "Heia norge" da vi kjørte forbi. Skikkelig morsom tur og opplevelse.

Etter paraden så var det å sette kursen nordover igjen og tilbake til Lincoln Highway.

Pitsburg var målet før mørket satte inn. En del av denne etappen tok vi på interstate 30, og da gikk det ganske fort.

Her kom vi inni i restene av ei skikkelig regnbøye, dem som var før oss måtte stoppe for det var rett ogslett ikke sikt. Vi slapp unna det verste.

Her fra en pause sammen med Jon Grasto. (Cadillac 1964)



Framme i Pitsburg fikk vi et svakt rødt lys på ladingen på bilen. Tenkte at børstene på generatoren måtte skiftes. sjekket strammingen på generatorreima, OK. sjekket  innmaten på Generatoren, og den var helt fin. satte det hele sammen igjen og ladelyset gikk helt bort. Magisk!!

Vell framme i Pitsburg så vi det tok helt av med rakett oppskytning og feiring av dagen rundt om kring.

 

 

 

 

 

Blogg 5. Fra King of Prussia til Gaitersburg.


I dag har vi kjørt fra "King of Prussia", til Gettisburg.

Best Western i King of Prussia.

 

Vi stoppet for en pause da noen måtte ha seg en sneip.

Mens vi sto der kom policen for å sjekke hvem vi var. Ingen problem. Hyggelige folk

Vi kjørte videre på til Gettysburg. Der er det mye folk pga 150 års jubileet om det store borgerkrigsslaget som forente nor og sør til det USA vi kjenner i dag.

Massevis av minnesmerker som får mye oppmerksomhet. Vi kjørte gamle LH og det som nå er interstate 30 der LH er borte. Vi så Lincoln highway skilter titt og ofte.
Jeg kjørte sammen Med Jostein Henden som har en Cadillac 1959 series 62 cab. Herlig å ligge bak en slik bil å hvile øynene på. sammen med veien vi kjørte.

 

Etter Gettisburg kjørte vi sørover der vi var innom USA PARTSSUPPLY.

De hadde et enormt varelager med classiske bildeler. Samt delebiler på utsiden i mange varianter og tilstander.

Cadillacen til venstre hadde 6 bladers radiatorvifte. Det kjøpte jeg tvert. ikke så lett å få tak i slike sjeldenheter. (Min hadde 4 blader) Nå kan jeg kjøre til varmere klima med bilen ettersom turen går vest over.

6 blader har større stigning og forsyner seg av mye mer luft og dermed kjøler radiatoren bedre.Jeg fikk meg også nye Diamond Back classic dekk med 2 3/4" whitewall, ny styresnekke, ny "brake booster" og mye annet kjafs av slitedeler.


Etter denne stoppen så kjørte vi videre ned til Gaitersburg der vi tok en dags pause.

Her fikk jeg montert ny Bremsekraft forsterker på et lite verksted. Så ble det bilvask, for vi skal ned i Washington og kjøre i den store paraden 4 Juli. 40 biler er invitert. Her er mye GØY!!! Og mye å se og opplve. Hører rykter om at TV2 vil filme fra Washington. Da blir det vel på 21:00 nyhetene.

Blogg 4.Avreise og opphold i New york.

Vi reiste 26 Juli fra Sola og Satte kursen via Holland til New York.

Landet på JFK airport og det gikk ganske greit å komme gjennom systemet.

En stor van tok oss direkte til hotellet Wellington som ligger mellom Central park og Times square.

Et greit hotel å bo på. Vi hadde guidet busstur rundt i området og fikk sett mye, både av historiske steder og rene underholdnings opplegg.

Carnegie Hall er kjent for meg etter jeg kjøpte en "firpel LP". Consert med Chicago en gang på 70 tallet.

Consert opptaket ble spillt in i Carnegie Hall.

Vi var også på båttur, der vi gikk ut til Ellis Island, frihets gudinnen og Brooklyn Bridge. Videre hadde vi en tur i Central park der vi gikk gjennom parken på noen formiddags timer.

Fantastisk park å gå tur i.

Videre var vi på et Hangarskip fra krigens dager som i dag er et marine museum.


Fra en fin tur i den vakre parken mitt i byen.

 

Mye fint å se. Været har vert bra. temp på ca 28°C.

Lørdag 29 var siste dag nede i NY og vi sammlet oss for å reise til nabo staten NJ og hotellet der bilene står. Vi fikk leid to Chevrolet Suburban som hadde god plass.

Her er gjengen

 

På hotellet der bilene står fikk vi raskt rom og vi ivret på å se bilene og få en status på dem.

Det var flere biler som hadde batteri problemer etter seilasen fra europa så mange var spente på hvordan det sto til.

Jeg byttet batteri og Cadillacen er good to go!! :-)

Det var e sterk følelse å fylle tanken. Jeg fyllte $50 og fikk full tank. Latterilig billig i forhold til hjemme. :-)

Det har gått i klargjøring av biler og nå når dette skrives er det bare en time til vi skal samles til fører møte for den første etappen.

Planen er å kjøre gjennom Times square mellom 09:00 - 10:00 i morgen (1 juli) Da er det rimelig hektisk inne i byen, men vi får ståan av, og knekke til!!

Flere kjørte en test tur i dag, og  det kommer til å bli vanskelig pga alle lyskryssene som vil splitte opp kortesjen.

Vi får politi eskorte fra hotellet og ned til Lincoln tunellen på NJ siden. Etter det blir vi sansynligvis alene inn på Manhatten.

Får vi ekskorte der er vi heldige. (NJPD polisen ville prate med "NYPD"  så kanskje vi får litt hjelp med avvikklingen.

Det er forøverig meldt dårlig vær på start dagen. :-(

 





Utsikt fra hotelrommet. Bilene står på taket og under. frivillig firefighting team står vakt, og NJPD er innom jevnt og trutt og sjekker.

Bilene er i de beste hender slikt sett.

Nå har jeg nytt batteri i bilen, dekalene er på plass og bilen har eget skilt framme for turen.

sååå, det er bare til å sale opp og kjøre avgårde i morgen tidlig (1. Juli)

Første etappe er fra Times square NY  via New Jersey  og videre til King of Prussia i PA.

Dette er det beregnet at vi skal bruke 5 timer på. 120 miles.


Logo på plass på døren. Bil nummer 6.  Norske flagg må vi jo ha...  ;-)

Americanerne er helt satt ut over at så mange gamle biler kommer fra Norge.. det er mye tumbs up og fotografering,,.


Skiltet framme er på plass..

WWW.LH2013.com

 


Utenom rullende verksted ,så har vi assistanse av denne som kan ta to-tre biler bak på hengeren.

 


Jostein Henden sin Cadillac serie 62 convertible er klar for tur...

Her på hotellet er det en del Japanere og folk fra Sør Korea

.

De tror nesten ikke sine egne øyner når de ser bilene. Fottoaparatene går nesten varme...


Svensk Cadillac Eldorado Biarritz.


Svensk Buick Limited 756 1958. Herlig cruiser. (Bare 839 stk produsert av denne bilen.)

 

 

Blogg 3. Bilene ankommer NY.

4 Juni.

Bilene ankommer havna i NJ etter å ha vert innom Antverpen i Belgia, Liverpool i UK, samt Hallifax i Canada.

Båten Atlantic Conveyor fraktet bilene.

PGA strenge innførselskrav etter 9/11, så er det en del byråkrati og inspeksjon av kjøretøyene som skal til.

Dette foregår på Torsdager. Så, etter det blir bilene fraktet til egen garasje der det er vakthold.

Her er bilder fra ankomsten i New York.

Bilder tatt av Henning Kjensli.


Her er velkomst kommiteen som arrangerer turen og tar seg av å få bilene ut av havna og på lager.

Båten Atlantic Conveyor ligger ved kai.

Logoen til LH2013.com viser bak på pickuppen.


Om bord i Atlantic Conveyor. Vi ser Helge Bilstad sin Lincoln 1963 convertible helt til venstre, min Cadillac skimtes bak den igjen.

Videre ser man Jone Nærland sin Chevrolet 1955 midt på bildet.

Nærmest ser vi bakparten på en Hvit Buick Limited 756 serien Cab.


Hvit bil bak i bildet helt til venstre viser Odd skarpenes sin Chevrolet 1955 ombord i Atlantic Conveyor.


Ombord i Atlantic Conveyor, bilene kjøres ut, her ser vi Jone Nese fra Klepp sin Mersedes 280SE 1970 cab.

Cadillacen min skimtes like bak.


To svenske deltagere med En svært sjelden Oldsmobile Fiesta Convertible 1953

samt en Cadillac Eldorado Biarritz 1958.



Cadillacen min på land i New York. Helge Bilstad sin Lincoln 1963 cab like forran.

 So far so good! Nå blir det å få bilene ut av importområdet og bort til garasjen der de skal lagres til oppstart 1 Juli.

Teller ned.... :-)

Blogg 2. Levering av bilene til shippinghavn.





13 - 14 Mai.

Vi måtte levere bilene disse to datoene.  71 biler skal gjennom "systemet " og eksporteres ut av EU og til USA.

Ja det krever litt byråkrati for å få dette gjort. Men dette gikk rimelig greit. Hyggelige folk på Tollkontoret i Gøteborg.  

For det er her reisen begynner for bilene. Vi startet med ferge fra Tananger ned til Hirtshals. Så kjørte vi bort til Fredrikshavn der vi tok ny ferge over til Gøteborg.

En lettvint løsning som fire av oss fra Nordjæren benyttet oss av.


Odd Skarpenes med sin 1955 Chevrolet og Jone Nese med sin Mersedes 1970.


Her er vi kommet inn i køen av andre deltagere som holder på å sjekke inn til havneområdet.




 


Inne på havna, her ble bilene parkert og forlatt.  "Uggen" følelse å levere bilen med nøkklene i til helt fremmede.

Mange spesielle biler som skal delta. Så tre stk Cadillac Eldorado Biarritz 1959 og tre 1960. en Buick Limited 756 serie

Videre skulle det komme en Olds Fiesta 1953 som er svææææært sjelden.

Her er noen ikke, americanske snodigeter.


En Tysk deltager med noe som heter "Gogomobile"

Videre enda en Norsk deltager med denne raringen


Messerschmith


Her en Cadillac og en Buick Limited 756 series. 836 produserte av sistnevnte.


Jostein Henden Kjørte landeveien fra Rennesøy til Gøteborg. Bilen , Cadillac 1959 Serie 62  går som en drøm!


Denne Cadillac Eldorado Biarritzen 1959 gikk her i Stavanger for noen år siden.

Nå er den i Hordaland og det er John Christian Skagen som eier den.

Bilen er nylig restaurert og framstår som en perle.



Heftig Rod. Ford 1933, hører til i Danmark. 



Så var det å forlate bilene for denne gang. Ikke helt ok, men det blir nok noe helt annet å plukke dem opp i New York.

Båten som skal frakte bilene heter ATL Conveyor (Atlantic Conveyor)






 
 

Blogg 1 Lincoln Highway Centennial tour 1913.

Hei, Jeg heter Arild Kolnes og bor i Sola kommune på nordjæren.

Jeg er en veteranbil entusiast og har en Cadillac 1958 series 62 Convertible som jeg har restaurert selv.

Mer om bilen på denne siden: www.58cadillac.net

Jeg skal sammen med ca 100 andre kjøre Lincoln highway fra New York til San Fransisco.

Det er flere år siden jeg meldte meg på denne Lincoln Highway turen som starter 1 Juli 2013 på Times Square i New york.

Jeg er påmeldt med bil nummer 6 av 100.

vi er en gruppe på 6 biler her fra nordjæren som kommer til å holde en del sammen under turen.

Vi håper nå å få god kontakt med de andre også, så vi får se hvordan ting utvikker seg.

Lincoln Highway? Hva er det?

Jo,  det startet 1 Juli i 1913. Hennry B Joy i Packard automobile og Carl G Fisher (også kjent for å bygge Indianapolis motor speedway) mente at man burde bygge en ordentlig vei fra øst til vest.

På denne tiden var det ikke så mange biler rundt om kring, med det var bra vekst i markedet. Behovet for flere og bedre veier var sterkt tilstede. Grusveier var det vanligste på den tiden og mange veier var de reneste "Dirt roads".




Transport alternativet var båt eller jernbane. Joy og Fisher gikk sammen om å få bygget en skikkelig transcontinental  vei fra New York til San Francisco.

Dette var et stort prosjekt og det var en stor utfordring å få tak i midler til et slikt prosjekt.

Mange så ikke behovet, og det var mange meninger rundt dette i de 13 statene veien ville gå gjennom. mer info her; http://www.fhwa.dot.gov/infrastructure/lincoln.cfm

Navnet "Lincoln Highway" ble til fordi Abraham Lincoln var en svært populær president i sin tid, og man ville hedre ham med å oppkalle veien etter ham.

Dette klang godt, og man fikk lettere gehør for planene. Veien mistet senere navnet pga at man i 1926 begynte å benevne veiene etter tall. Highway 1 -30 - 50 osv.. Dermed ble Lincoln higway navnet borte og glemt med untak av de stedene der veien fremdeles går.

Vel, Lincoln highway er i år 100 år og er den første skikkelige veien med hard surface (Betong/asfalt) fra øst til vest.på mange måter "The mother road" over veier slik vi kjenner dem i dag.

http://www.youtube.com/watch?v=fE4S1Fd7tDE

http://www.gadling.com/2012/04/27/the-lincoln-highway-following-the-main-street-across-america/

I 2006 ble det organisert en tur på Route 66 der 17 norske veteranbil entusiaster deltok. Dette var en formidabel suksess for deltagerne, og man pratet tidlig om hva blir det neste?

Route 66 var 80 år i 2006 og man fant fort ut at Lincoln Highway er 100 år i 2013.

Dermed så begynte planene å ta til for allerede for 5 år siden.

Nå er det ca 82 biler totalt påmeldt til turen. De fleste er fra Norge, men det er noen få fra Finland, Sverige, Danmark og Tyskland.

Bilene skal nå fraktes til Gøteborg for å bli sendt til New York.

Så denne bloggen starter med dette og så skal jeg prøve å legge til ting etterhvert som turen går vestover.

Deltagerne har i lang tid hatt et slags samhold på Facebook.

Dette er fra Facebook gruppen til deltagerne for turen.

Samt web siden til prosjektet. WWW.LH2013.com

 

Her er noen av bilene fra nordjæren som skal delta.

Min egen Cadillac series 62 convertible fra 1958.




Odd A Skarpenes fra Randaberg skal kjøre med med sin 1955 Chevrolet.

 

 

Jostein Henden fra Rennesøy med Cadillac 1959 convertible.

 

 

Jone Nese fra klepp skal kjøre en herlig Mersedes 1970 280SE Convertible

 

 

Helge Bilstad fra Sandnes skal kjøre en Lincoln 1963 convertible som han har brukt lange kvelder på å restaurere de siste årene.

 

 

Jone Nærland skal kjøre med denne Chevrolet fra 1955.

 

Her er plakaten vi hadde på Kvadrat 1 Mai på vårmønstringen for Rogaland amcar club.

 

Vel... Da er bloggen igang og i kveld går turen til Risavika der vi laster bilene på båten til Hirtshals.

Videre blir det å kjøre til Fredrikshavn og ta ny ferge til Gøteborg der bilene skal leveres til frakt til USA.

 :-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Velkommen til min blogg!

Denne bloggen handler om www.lh2013.com turen.

 

 

 

Les mer i arkivet » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013
hits